Det har vært stille på bloggen min en stund nå, men det har heller ikke skjedd så mye i livet mitt i det siste – så det er vel forklaringen på hvorfor jeg heller ikke har skrevet noe her:) Lørdag var dagen for årets Lille Skaugum fest, og den ble rett og slett en braksukess. Med over hundre påmeldte, en auksjon som drog inn MYE mer penger enn vi trodde, en vip-lounge som ble veldig populær og gjester som slengte rundt seg med penger, gjorde at både samfunnshuset og velforeningen fikk mange tusen hver! Kjempemessig!! Festen startet med et koldtbord som få har sett maken til før, det formelig bugnet av mat i alle mulige fasonger og varianter. Og det var ikke måte på alle godorda folk kom med Tonny spilte opp til dans, og det var høy stemning fra første tone! Da han var ferdig var det Ipod- tid og Glow ble selvfølgelig igjen en slager. Plutselig var hele scenen, og salen, full av folk som danset Glow-dansen, herlig Nachspielet var ute hos Eirik, som vanlig, og jeg tror jaggu meg klokka ble nesten ni før jeg fikk lagt meg

Tusen takk alle sammen for en helt fantastisk kveld – flott å se så mange stivpynta mennesker i feststemning. Og ekstra flott er det når alle også sitter iført masker – stilig var det, rett og slett:)

(foto: Øyvind Grøvdal)

Del på Facebook

Fra fjorårets Lille Skaugum fest

Det er en stund siden vi sendte ut innbydelser til årets Lille Skaugum fest, og det tok lang tid før påmeldingene kom. Da påmeldingsfristen gikk ut i juli var det heller ikke så mange som hadde meldt seg på, men nok til at vi så at vi kunne kjøre festen slik vi hadde tenkt den. Det som nå er bra er at det her strømmet på med folk i det siste, og vi har nå faktisk kommet opp i 100 påmeldinger – så folkens, det ligger an til å bli en sykt bra fest

Gleder meg til å se alle i finstasen og masker neste lørdag

Del på Facebook

Det går bra med laget mitt for tida! Og sånn MÅ det bare fortsette også. Jeg har nemlig tenkt meg til Oslo 12.-14.november, og se at de tar hjem NM gullet! Jeg og Aase er faktisk så sikre(?) på at de banker Follo i semin at vi bestilte oss hotell i Oslo i dag. Og førstkommende helg har vi planer om å bestille oss flybilletter også. Må jo bare ha trua på at dette skal gå! Om de mot alle odds skal gå på en smell mot dette middelmådige laget i 1. divisjon, så får vi bare ta oss en helg i Oslo, og skylde på at vi er på julehandling – eller noe i den duren Det er forresten to kamper som er meget spennende som skal spilles uka som kommer også. På søndag skal vi møte M**** på Lerkendal, en kamp som bare må ende med hjemmeseier! Og på onsdag kommer sesongens desidert viktigste kamp; returkampen mot FC København i Parken. Fyttirakkern, den er så sykt viktig den kampen. Seier = masse penger i kassa = muligheter for investeringer = suverene i mange år framover! Det lika vi I tillegg er det jo ingenting som er bedre enn en høst med Champions League på Lerkendal. Er ikke en stadion i verden som kler Hymnen bedre – synes jeg da, men jeg er kanskje litt inhabil?

Det ser altså ut til å bli en flott fotballhøst for oss RBKere!!

Del på Facebook

På onsdag var vi på den årlige sjekken til dyrelegen med Bastian. Der fikk han vaksine, og vi ville at hun skulle lytte på hjertet hans. Han har jo pusta og pesa veldig mye de siste månedene, og vi har fryktet at han har fått den hjertelidelsen som denne hunderasen ofte får. Og det viste seg at vi hadde all grunn til å bekymre oss for det, for han har et hjerte som er for stort, og det vil si at han har fått denne hjertefeilen som visstnok heter Endocardiose. I begynnelsen viser hunden ingen spesielle symptomer. En veterinær kan derimot høre en “blåselyd” hvis han lytter med stetoskop. Senere viser hunden unormal trøtthet ved anstrengelser. Den får pusteproblemer og hoster på grunn av væskeansamlinger i lungene.

Det som skjer framover nå er at han må gå på vanndrivende resten av livet, og vi må måle pusten hans når han sover en gang i uka, for å se at den ikke øker. Hvis den øker så har han mest sannsynlig fått vann på lungene, og da må vi til veterinæren igjen og få mer medisin.

Så nå synes vi alle veldig synd på vår lille bestevenn..

Del på Facebook

Å ta taxi i Beijing kan være både frustrerende og artig. Man praier en bil i gata, og da er det førstemann-til-mølla prinsippet som gjelder, det gjør ikke noe om vi har stått ti ganger lenger enn hun som eventuelt strekker arma i været først og får taxien til å stoppe. Taxisjåfører som snakker engelsk er vel heller en kuriositet, så vi må ha alle steder vi skal til nedskrevet med kinesisketegn for at de skal forstå noe som helst. Vi har hatt noen meget morsomme turer med taxi denne turen:

- En taxisjåfør, som faktisk snakket litt engelsk, snudde seg mot oss mens han kjørte i 70 km/t og spurte om vi var “Leidi-leidi”. Nei, svarte vi, og da spurte han om vi var singel. Da løy vi og sa vi var married. Da lo han godt og spurte hvilket hotell vi bodde på. Da løy vi også, og svarte et hotell lenger nedi gata. Da lo han enda mer, og låste dørene. Litt svette ble vi, men han kjørte oss dit vi skulle, heldigvis

- En annen taxisjåfør ble veldig tørst mens vi stod og venta på grønt lys i et lyskryss. Så han tok likesågodt og slo på nødblinken og gikk ut av bilen og bak i bagasjerommet. Der hadde han nemlig mer te, og han tok seg god tid mens han sjenka ny og gikk inn og satte seg i bilen igjen. Da var det allerede et orkester bak oss av tuting, for det hadde jo så klart rukket å bli grønt lys på denne tiden.

- En dag vi kjørte med en litt eldre herremann til sjåfør, kom en bil opp på siden av taxien vår. Da rullet taxisjåføren ned ruta og de kjørte et ganske langt stykke side om side mens de prata sammen i 60 km/t.

- Ved de største turistattraksjonene er taxisjåførene veldig opptatte av å prøve å få oss til å betale en fastpris, istedet for at de bruker takstameter. Denne prisen er som regel fem ganger så høy som den reelle prisen. En dag fikk vi en sånn sjåfør, og vi sa at vi nektet hvis han ikke slo på takstameteret. Okei, sa han, og ga seg på det. Da vi satte oss i bilen, slo han faktisk på takstameteret og begynte å kjøre. Han er den eneste vi har sittet på med som har cd-spiller, og han ville tydeligvis briefe med at han hadde en engelsk cd-plate i bilen. Så han spilte “My heart will go on” og “Endless love”, og andre kjente sanger, på full guffe. Og for å få spille hele plata tok han en enorm omvei, og vi satt en halv evighet i taxien. Sjarmerende da

- Kinesere spytter en del, og det gjelder også enkelte taxisjåfører. Så en mann som kjørte oss, åpnet døren av taxien hvert andre minutt og spytta – både når han stod stille og når han kjørte. Det føles jo veldig trygt når man kjører på et 8-felts vei.

- På den siste turen vi hadde bort til bargata som heter Sanlitun, fikk vi en snodig skrue til sjåfør. Han sa Sanlitun på den kinesiske måten hele turen, og da mener jeg HELE turen, og når han stoppet for rødt lys, snudde han seg mot meg og liksom skremte meg, og så lo han kraftig etterpå. Sånn gikk da hele den turen..

Å kjøre taxi i denne byen er forøvrig veldig billig. Starttaksten er på 10 yuan, som er nesten det samme som 10 Nok. Denne holder seg på 10 de tre første km, og etter dette er det 2 yuan pr km. Så jeg har regnet ut at om man tar taxi fra Veiholmen til Edøya, så ville det ha kostet rundt 80kr med disse prisene

Del på Facebook

Lørdag var altså en ganske slitsom dag sånn til å begynne med, og det ble til at vi bare sløva på hotellrommet til vi dusja og ordna oss og dro ut for å spise. Turen gikk igjen til Ganges. Etter maten gikk vi bort på en bar som heter Kokomo. Denne ligger ikke langt fra Sanlitun bargate, og egentlig er det en liten bargate akkurat der denne baren ligger også. Kokomo er litt latinoinspirert og spiller mye spansk musikk. Det som er spesielt med denne baren er at den er på taket av en bygning. Veldig fin bar, men da vi kom dit var det stappfullt med folk og helt umulig å få seg noen plass å sitte.

Åshild på Kokomo

Jeg på Kokomo

Så det ble til at vi tok en drink der, før vi gikk på Swing – bombe Der møtte vi igjen den noe spesielle mannen fra Korea, og Peter og Paul fra UK. Vi ble også kjent med en hyggelig kar fra Hong Kong som heter James. Denne kvelden møtte vi også en svenske som mente jeg var “Hur norsk som helst”, og som var meget full.  Åshild mente etter hvert at han hadde funnet seg dame, men da vi så nærmere på personen som strøyk han på låret med lange negler, så så vi fort at det var en noe feminin herremann som satt der. Enten spilte svensken på det laget, eller så hadde han skikkelige ølbriller på Kjempe artig kveld, som vanlig

Endelig kommet oss på Swing igjen

Sjække dama <3

Jaaadda, Honky Tonk sa du?  Her en liten pose sammen med Robert

Åshild sammen med mr. South Korea

Jeg og Åshild sammen med de herlige Swing-bartenderne!

Jeg sammen med Peter og Paul

Dette er meg sammen med den noe spesielle svensken. Han var veldig opptatt av å kysse meg og samtidig fortelle meg at jeg var så norsk som det går an å bli..

Ehh..

Og som vanlig ble det veldig sent før vi kom oss i seng, og det betyr jo at vi sov ganske lenge på søndag også. Men vi klarte faktisk å komme oss opp såpass tidlig at vi rakk en tur til Xidan før vi skulle på Peking Opera i Qianmen Hotel. Og det må jeg si ble en ganske så spesiell opplevelse. Først fikk vi se at artistene sminket og ordnet seg klar til forestilling, deretter var det klart for opera. Og det var litt av en opera må jeg si. Damene stod og sang/snakket på en helt syk måte, de hørtes ut som parringsklare katter, det var rett og slett helt jævlig. Helt på slutten av operaen kom det en gjeng med akrobater, som var veldig stilig å se på, og som reddet hele forestillingen. Men vi er veldig glad for at vi dro, for det var som sagt en ganske så spesiell opplevelse

Da vi kom ut av hotellet etter operaen hørte vi at noen spilte på trommer. Og da vi så over på andre siden av gata så vi en gjeng med gamle damer som holdt på med en type dans, mens noen eldre menn stod og spilte på noen trommer. Damene viftet med sjal og vifter mens de danset/tråkket opp og ned gata. Veldig morsomt og sjarmerende

Etter dette tok vi taxi til favorittrestauranten, De Tai Lou, igjen. Måtte jo ha oss en middag til der før vi reiste hjem.

Mandag kom vi oss opp tidlig for en gangs skyld, og dagen gikk med til å gjøre de siste innkjøpene og til å pakke. På flere av markedene kan man, i tillegg til å shoppe, gå til hudpleie og massasje. Vi tenkte dette kunne være en fin rolig aktivitet den siste dagen. Samtidig så vi behovet for å ordne litt på våre ben. Vi bestilte oss først pedikyr med massasje, fotbad og varmebehandling. Kan ikke si annet enn at dette var luksus, men syntes synd på de som måtte ta i våre tåfiser.. hihi… Mens vi satt der bestemte vi oss for å kjøre full pakke. Vi bestilte massasje og manikyr i tillegg. Tre timer hvor vi bare slappet av og ble stelt med. NYDELIG! Og hva kostet så dette? Jo, 316 yuan. Helt vilt!!

Vi tok oss også en siste tur på Swing på kvelden, for å si hadet til gjengen som jobber der. I år, som i fjor, var dette sykt trist! Dermed var også denne kinaturen over, og jeg må si jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal til denne fantastiske byen

Reisen hjem gikk kjempe bra, men jeg må si at den tok lang nok tid. Flyskrekk? pøh!! Jeg reiste i over tredve timer før jeg kom meg helt hjem – sånn passe sliten da kan man si

Del på Facebook

Del på Facebook

Nå er det en stund siden vi sist har blogget. Jammen går dagene fort sånn mot slutten. Her kommer en liten oppdatering av de siste dagene.

Onsdag startet vi dagen med frokost på en kafe på The Village. Vi trodde endelig vi hadde funnet noe som kunne ligne norsk frokost, men av en eller annen grunn velger kineserne å putte sukker på alt.

I Kina er det også vanlig å sove både på kafeer og på benker ute – de sover overalt!

Vi fikk i oss maten og gjorde oss klare for en shoppingrunde på yashow. Vi har jo nesten ikke funnet oss noe enda… Kremt..

Det ble en god del gaveshopping og nok en gang fikk vi testet våre pruteferdigheter. Nesten litt redd for at vi kommer til å prute overalt når vi kommer hjem også.. haha…

Vi fikk oss nok en nydelig middag på den fantastiske Ganges før vi tok en rolig kveld. Som vanlig skulle vi prøve å komme oss tidlig i seng, for så å komme oss opp i normal tid, men det er ikke bare bare når man ikke er trøtt. Jeg tror vi var ferdige med den siste latterkula rundt fire og det så ikke lyst ut for vår tidligplan.

Utrolig men sant! Eva kom seg opp når klokka ringte og fikk omsider ristet liv i Åshild.  Vi gikk på turistinformasjonen og fikk kjøpt oss billetter til Peking Opera. Vi fikk se et lite klipp fra forestillingen, og de tipset oss om å dra litt tidlig så vi kunne komme backstage før showet. Her sminker de seg og kler seg ut i de mest vanvittige kostymer. Dette blir spennende.

Vi satte oss ned for å planlegge dagen videre og endte som ofte før opp med litt shopping. På selve markedet streifer ikke tanken på overvekt hodet, men derimot kommer panikken når vi entrer hotelldøra. Hvordan i all verden skal vi få med oss alt uten tusenvis av kroner i overvekt. HJELP! Jaja… Vi orket ikke tenke mer på det så vi dro på Outback Steakhouse. Okay mat!

Bildet utstråler vel egentlig litt misnøye, og det er på grunn av alle trælene i biffen!!

Panikken for overvekt kom tilbake på kvelden, så vi endte opp med å prøvepakke litt. Vi tror vi skal klare oss så lenge de ikke veier håndbagasjen.. Hehe… I værste fall får vi kle oss skikkelig for turen. De kan da ikke påstå at vi ikke trenger fire gensere og tre jakker på flyet! Eva mente vel også at hun skulle ta på seg vintersko og stappe sandaler ned på sidene. hahaha…. Går bra ta sjy!

Fredag og helg! TJOHO nå blir det fest… Vi startet dagen med å ordne litt småtteri for så å rusle turen til Hard Rock Cafe Beijing. Siden vi har blitt så supergode på retninger og kart fant vi frem med en gang!

Bra med trafikk på begge sider av gangbrua på vei til Hard Rock Cafe.

Vi ble sittende noen timer på Hard Rock Cafe. Koste oss med noen øl, en superfancy drink og en helt ok fajitas. Deilig å slappe av litt!!

På vei hjem var vi innom silkemarkedet for å se etter noen øredobber (har ikke kjøpt så mange av de nemlig)… Vel hjemme tok vi noen øl, noen drinker, spilte kort og gjorde oss klare for en tur ut. Vi har hele ferien planlagt at vi skal komme oss ut tidlig en kveld og ta en liten pub til pubrunde. Det ble ikke i går heller. Er det mulig å være så trege. Jaja… Om ikke annet kom vi oss ut døra rett før tolv. Det så heller dårlig ut med taxi. En Rickshaw dukket opp og som alltid prutet vi det vi var gode for. 20 kroner for å bli syklet til byen. Haha… Vi hompet i vei, og kjørte sikksakk mellom biler, mopeder, sykler og forgjengere. Om det tar litt lenger tid enn med taxi så får man seg hvertfall en luftetur. Artig!

Vel fremme i Sanlitun var vi like målbevisste som alltid – Swing neste! Egentlig ganske lite folk ute til å være fredag, men jentene kan da lage liv selv. Vi kom som vanlig i prat med folk. Denne gangen tre dansker (som forøvrig kjenner de danskene vi møtte forrige helg), to gutter fra Kamerun, en brite fra Leeds, en fyr fra Wales og en gal mann fra Korea. Her blir det liv!! Fast prosedyre er jo også blitt at Eva synger Honkey Tonk Woman. Før hun gikk på scenen mente briten at dette måtte bare være tull. Kan du synge du da? Eva sang somvanlig superbueno og endte opp med en stor bukett roser fra det tvilende briten!

Vi fikk også lært oss noen kinesiske ord og vi satte på repeat 1. Sikkert like morsomt for våre kjære bartendervenner som for oss.. Hihi… Åshild, gammel som har begynt å bli, ville til slutt hjem, men Eva hadde ikke rukket å drikke opp ølen sin enda. Det er alltid viktig at man ikke kjøper mer enn man trenger så etter å ha lært “takeaway” på kinesisk, tok Eva med seg ølen i taxien. Rosebuketten skulle vise seg nyttig når det gikk helt fint å smugdrikke i taxien bak blomsterkvasten.

Som dere kanskje har skjønt er det Åshild som sitter her og skriver i dag. Og hvorfor det? Jo, det er nemlig mulig å bli så fyllesyk i Kina. Eva ligger rett ut og jeg er litt usikker på hvordan vi skal få formen bedre. Dagens første ord; i dag ska æ ikkje drikk en brøkdel av det æ drakk i går…. Hehe…

Nå får jeg legge en plan for dagen og den fyllesyke.

Hei så lenge!

Del på Facebook

I dag klarte vi å forsove oss litt igjen, men ikke så ille som de andre dagene, så vi kom oss ut i ok tid – i hvert fall trøster vi oss selv med det Først tok vi turen til Xidan og spiste frokost. Deretter gikk vi to av markedene der, pluss et utendørsmarked vi ikke har vært på før. Det resulterte i noen par solbriller, litt klær, sko og så fant vi oss endelig noen par øredobber – hahaaa! Dette er forresten et av våre favoritt steder i Beijing. For det er ikke bare shopping her, det er skikkelig Kina rett og slett. Det er artig å bare sitte å se på folket, og så har de sykt gode pannekaker her!! En annen ting som er bra er at det er veldig lave priser, og folkene maser mye mindre enn de gjør på de turistinfiserte markedene!

Godt med pannekaker, Åshild?

Etter Xidan tok vi taxi til en gate som heter Qianmen. Her var vi også i fjor. Det er en ny, veldig fin gate like ved Den himmelske freds plass. Her finner man masse restauranter og butikker, og det er også mange sidegater med små markeder/butikker.

Vi tok oss først en tur på H&M og kjøpte oss noe der, før vi gikk på leting etter en bra restaurant. Mens vi stod utenfor en og vurderte om vi skulle gå inn der, kom ei dame bort til oss og sa at den stengte nå, men de hadde også en i en av nabogatene som vi burde gå til. Ok, sa vi, og begynte å gå i den retningen hun sa. Da kom hun løpende etter og spurte om vi snakka kinesisk. Siden vi ikke gjorde det tok hun likesågodt og fulgte oss til restauranten, noe som var veldig bra for vi hadde nok ikke funnet fram uten hennes hjelp. Da vi fikk oss bord, hjalp hun oss også med å bestille og anbefalte en rett med biff i tomatsaus. Og den var faktisk dritgod:)

Etter å ha spist oss gode og mette tok vi taxi til hotellet igjen. Her har vi sett over det vi har kjøpt og så har vi fått vasket litt klær. Jeg har blant annet oppdaget at jeg har kjøpt meg ganske mange skopar.

Med dette må jeg bare si god natt – Åshild har allerede sovnet så

Del på Facebook

I går, altså mandag, hadde Åshild burdag, og hun ble 27 år! Tre ganger høyt hurra for henne Da hun kom ut av dusjen hadde jeg faktisk ordnet med en liten bursdagsgave til henne; en svart kjole, et gavekort på en Cuba Libre på Swing og en middag på favorittrestauranten vår. Dagens plan var å finne Beijing Railway Station, og det var enklere sagt enn gjort. Vi tok taxi til Silkemarkedet og spiste frokost i det området, og så så vi på kartet at det var gangavstand til stasjonen. Vi begynte å gå, og sola skein, og vi gikk enda litt til, og sola skein enda litt mere, og så mente vi at NÅ var det like i nærheten. Jeg sa til og med at jeg trodde vi skulle gå inn i riktig gate, men vi var så usikre at vi bare sosa forbi og fortsatte å gå rett fram. Etter mye gåing kom vi til bymuren i Beijing.

Noe sa oss at vi skulle gå rundt den, men at den turen skulle bli så sykt lang, det ante vi ikke. Hadde vi bare gått inn den gata tidligere, så hadde vi faktisk spart oss 1,5t med vandring i DEN varmen. Men til slutt kom vi altså fram til togstasjonen.

Det vi skulle gjøre der var å undersøke om vi kunne få togbilletter tur/retur Xian eller Nanjing. Vår amerikanske venn Joe sa nemlig her om kvelden at det kunne være meget vanskelig å få tak i togbilletter nå på sommeren, og det bekreftet også han på turistinformasjonen da vi spurte han. Men prøve måtte vi. Det er sykt mange billettluker på den togstasjonen, og Joe sa at det var bare personen bak luke 16 som kunne snakke engelsk. Vi stilte oss i kø der, men han bak den luka kunne bare vise oss på en lappe at det var hun bak luke 10 som snakka engelsk den dagen. Jadda, så da var det bare å stille seg i kø igjen Da det endelig ble vår tur, kunne hun meddele at hun kunne gi oss ståbilletter til Xian, men vi tenkte at å stå i 12 timer kanskje var i meste laget. Hva med Nanjing da? Der hadde hun bare billetter til en togtur som tok over 15 timer. Eh, vi blir i Beijing vi! På stasjonen var det forresten et helvetes kaos(beklager språkbruket), men det er faktisk noe av det verste vi har sett her til nå! Enormt mye folk med andre ord! Vi skynda oss å dra derfra for å si det sånn!

Etter dette tok vi turen til Perlemarkedet og kjøpte noen gaver, og ingenting til oss selv. Særlig Etter å ha traska der litt, tok vi taxi til Silkemarkedet igjen og trava litt der også, før vi dro på vår kjære thai restaurant og spiste bursdagsmiddag:) Ved Silkemarkedet kan det til tider, eller det er vel egentlig hele tida, ganske så trafikkert, og denne dagen fikk vi faktisk politieskorte over veien da det ble grønn mann – sånn ska det værra!

 Etter dette dro vi på hotellet og satte fra oss dagens fangst, før vi dro på Swing og tok noen bursdagsøl. Der fyltes stedet etter hvert med en hel gjeng tyskere. De var rett og slett spenna gærne. Og etter at Robert & co hadde sunget bursdagssangen til Åshild, kom hver og en av dem bort til henne og gratulerte henne og kyssa henne på på kinnet. Det ble også noen bursdagsroser, og vi fikk bursdags-B52 av verdens beste bartender, Tony Klokka halv to tok vi taxi tilbake til hotellet, og her avslutta vi kvelden med litt kortspilling og snacks! En fin, fin bursdag tror jeg det var

Del på Facebook

På fredag var vi en liten snartur til Xian igjen, men vi orket ikke gå så lenge så vi dro ganske med en gang tilbake til hotellet igjen. Her spilte vi litt kort og tok noen drinker før vi stakk ut på byen, og til Swing. Der ble vi kjent med en veldig hyggelig amerikaner som heter Joe, og vi møtte igjen en brite som vi hadde møtt tidligere. Var en del folk ut på byen, så det ble en bra kveld. Lørdag tilbringte vi for det meste i senga, og så var det bare å dra og spise litt borte i bargata like ved oss her, og så noen drinker før vi igjen dro til Swing. Igjen møtte vi Joe og hans kamerat Bob, og så ble vi også kjent med en brite som heter Aaron og et par dansker som het Brian og Stian. Det endte med at vi ble med dem på en dansk stampøbb som heter The Den. Der florerer det av mongolske horer, og det var ikke fritt på lørdag heller. Var innom det stedet en gang i fjor sammen med noen dansker også. Vi synes ikke det er noe særlig der, men de elsker det tydeligvis:) Ble alt, alt, alt for seint før vi kom oss hjem på lørdagsnatta, eller søndagsmorran om du vil, men artig var det i hvert fall

Disse to karene som står og headbanger på Swing, lo alle kraftig av. Senere på kvelden kom Åshild i snakk med en av dem i dokø, og det viste seg at de var norske gitt. Nordmenn på tur Torjus og Andreas var navnene!

Her er det fillipinske bandet som spiller der sammen med Torjus, Andreas og canadiske Adam.

Honky Tonk Woman måtte til på fredag også selvfølgelig – på lørdag også forsåvidt.

Joe og Bob i baren på Swing

To fornøyde jenter i baren

I dag sov vi jo også lenge selvfølgelig, siden vi var ute i går. Da vi stod opp dro vi bort på San Li Tun Village og til den indiske restauranten vi var på en dag tidligere, Ganges. Vi kjøpte oss Chicken Tikka Masala og noe Chicken Butter Tandori greier. Og nanbrød da selvfølgelig. Sykt sterk mat, men også sykt god mat Veldig mette tok vi turen ned i første etasjen og fant oss en pc hvor vi kunne søke opp nærmeste bowlinghall. Vi fant ut at det var en like ved Poly Theatre, så da var det bare å begynne å gå. Er heldigvis ikke lange biten, og vi begynner å få ganske god oversikt over avstander og hvor ting ligger her i byen nå, så det gikk veldig bra. På bowlingen snakket ingen av de som jobbet der engelsk, men etter litt om og men var det bare å begynne å spille. Åshild vant den første runden, og jeg vant den andre. Stænartig å bowle:)

Nå er vi tilbake på hotellet igjen og har sittet og spilt kort en times tid – så nå er vi klare for senga

I dag har forresten vært første dagen med klarvær her. Nesten ingen luftfuktighet med andre ord, så vi fikk for første gang skikkelig utsikt fra hotellrommet vårt. Og det som åpenbarte seg var dette:

 De røde takene dere ser helt i bakgrunnen til venstre i bildet er Den Forbudte By og det tårnet som er midt i bildet er deler av Meditasjonens Park

Goooood natt!

Del på Facebook

Siden vi var ute igår, så klarte vi jo selvfølgelig ikke stå opp tidlig i dag. Det endte med at vi kom oss ut døra av hotellet i halv sjutida, og bestemte oss for å dra på Yashow markedet. Tror dette må være den dagen med høyest luftfuktighet hittil. Prøvde å ta bilde av trafikken ved Yashow, og det så slik ut:

På Yashow var det vel egentlig dagen for bomkjøp for min del. To kjoler som var veldig fine, men helt på tampen kjøpte jeg to kjoler som så veldig fine ut, men som ikke passet meg i det hele tatt i hvert fall. Og det er de dyreste kjolene jeg har kjøpt hittil også. 90kr pr = alt for dyrt! Vi fikk også kjøpt oss håndbaggasje-bager som vi skal bruke når vi skal til Xian, og som er kjekke å pakke i til hjemveien. Etter Yashow dro vi til noe som heter San Li Tun Village, som ligger mellom Yashow og bargata. Der fant vi oss en veldig fin indisk restaurant, som het for Ganges.

Jeg kjøpte meg tandori kylling og Åshild kjøpte tikka masala. Veldig godt begge deler, og så hadde vi selvfølgelig nanbrød til da. Som underholdning til maten var det også en dame som viste dans fra Bollywood.

 Som sagt var maten veldig god, men samtidig var den sykt sterk. Kjentes ut som om vi brant opp både på lepper og inni munnen. Og dette til tross for at Åshild spurte om det var en mild variant av rettene:)

Etter maten tok vi taxi tilbake til hotellet. Her har vi nå sittet og spilt kort et par timer, og skal straks krype til køys. Klokka er faktisk over tre på natta her, så det er jaggu på tide. Dere har vel alle skjønt at vi gjerne sover bort dagen når vi legger oss så seint, men nå setter vi klokka på 11 og satser på å komme oss opp da

Gooood natt!!

Del på Facebook

På onsdag gikk vi bort og så på to tårn som heter Drumtower og Belltower. Musikken fra disse to tårnene skulle symbolisere forskjellige ting, før i tiden. De sa noe om tid i forhold til et kinesisk år. Som vanlig var det veldig varmt denne dagen også, og vi var gjennomvåte allerede da vi kom bort til tårnene. Det første tårnet vi skulle inn i var Drumtower.

Og da vi kom inn i tårnet var det en laaaang trapp som åpenbarte seg foran oss. Akkurat det vi trengte i denne luftfuktigheten og varmen

Men det gikk veldig bra det, var bare enda litt mer gjennomvåt da vi kom opp,  men det gjøkke no Da vi kom opp i tårnet fikk vi veldig god utsikt over deler av Beijing. Prøvde å få tatt noen bilder, men det er jo så høy luftfuktighet, så bildene blir ikke bra. Hver halvtime er det fem karer som kommer og har oppvisning på trommene oppi tårnet. Det var rett og slett dritstilig både å se og høre på

Etter å ha sett på trommeshowet gikk over i det andre tårnet, Belltower.

Der åpenbarte det seg en enda brattere og lenger trapp, men opp måtte vi, for det kunne jo være at det var et eller annet som forgikk der oppe også:)

Men der ble vi skuffa gitt, der var det bare en stor klokke å se på, ellers ingentingen, så vi gikk ned igjen så og si med en gang. Etter dette tok vi taxi til Silkemarkedet og spiste først litt på McDonalds. Må ha litt energi når man skal gå på disse markedene sjø. Åshild har sagt siden vi kom at hun skulle kjøpe seg en tykk vinterjakke, og valget falt på en svart, lang jakke. Dama i butikken jamra og bar seg da Åshild endelig fikk pruta den ned til 250kr, og en skulle nesten tro at vi nesten hadde robba henne. Godt kjøpt tenkte vi, men da vi gikk forbi de andre butikkene med samme jakke, viste det seg etter hvert at vi kunne fått den for 150kr. Det ergret Åshild sånn passe kan man si

Ellers så ble det noen solbriller, kjoler og diverse med hjem til hotellet etter dette besøket på marked også. Er alltids noe å finne sjø Vi spiste forresten på en av restaurantene på Silkemarkedet også – svenske kjøttboller. Var faktisk ikke så verst. Prøvde å ta et bilde mens vi satt og spiste, med noen “butikker” i bakgrunnen, slik at dere kanskje kan få et lite innblikk i hvordan det ser ut, men det ble ikke så bra. Er ikke så populært med kamera inne på markedene.

Etter turen til Silkemarkedet dro vi tilbake til hotellet vårt, etter en halv evighet med strev for å få tak i en taxi. Vi var på markedet til det stengte, og da kan man trygt si at det er en del som skal ha taxi samtidig. Og med køkulturen som er i dette landet, så er det ikke så enkelt alltid. Her er det nemlig førstemann til mølla – prinsippet som gjelder, men det er vel kanskje sånn det må være her. På hotellet koka vi oss kaffe og ordna oss noe god drikke, vi fant nemlig ut at vi skulle ta oss en tur ut

Vi begynte som vanlig alt for seint å ordne oss, og det resulterte i at vi ikke kom oss ut før klokka ble halv ett denne kvelden heller. Her er det best liv fra halv elleve til tolv eller noe sånt, så det var ganske folketomt da vi kom ut på byen. Og igjen lovet vi hverandre at neste gang DA skal vi ut mye tidligere Som vanlig tok vi turen til Swing bar. Og etter å ha bestilt oss hver vår drink og vi satt der bare å prata, hørte vi plutselig at Robert sa i mikrofonen at nå skulle de ha en gjesteopptreden. Og hvilken sang var det? Joda, det var Honky tonk woman, og det var navnet mitt som ble ropt opp. Farsken, var slettes ikke i form til det, men opp måtte jeg. Teksten husket jeg heller ikke, men artig var det likevel Satser på en bedre opptreden en annen kveld

Åshild kom på at vi spilte et terningspill i fjor da vi var der, så vi fikk lånt oss to kopper med terninger. Men hvem husket hvordan det fungerte da. Så da måtte Tony til pers. Han forklarte, vi prøvde noen runder, og han slo meg faktisk i alle rundene tror jeg. Skal ikke prøve å forklare spillet her, men artig er det Vi fikk ganske bra taket på det etter hvert, så det blir nok flere runder med spilling.

Vi ble sittende og prate med to engelskmenn helt på tampen av kvelden, og det gjorde at vi ble sittende en god del lenger enn vi først hadde tenkt. Men en skikkelig trivelig kveld var det

Del på Facebook

Det første vi gjorde da vi kom oss ut av hotellet idag var å gå og kjøpe oss frokost i HouHai bargaten. Etter det tok vi taxi til markedområdet ved dyrehagen, men det viste seg å være mer eller mindre en bomtur. Det er alt for mye folk der, og et virrvarr av butikker, og dermed helt umulig å få noen som helst oversikt. Så det ble bare til at vi ga opp og dro, etter å ha handlet noen smykker og en cardigan. Da tok vi taxi til San Li Tun Village. Der er det nemlig et supermarked, og vi ville kjøpe oss litt frokost til dagene som kommer og diverse annet. Vi satte oss også ned på en kafe der, og kjøpte oss noe som smakte helt himmelsk. Det var is med hjemmelagde vafler – rett og slett nydelig var det Etter dette dro vi tilbake til hotellet og slappet av litt, før vi tok taxi til Wangfujing. Det er regnet som hovedgaten i Beijing, og her myldret det av folk.

Etter å ha travet denne gaten opp og ned, fant vi et lite smug, som tydeligvis var veldig populært. Der var det enda tettere med folk, og der solgte de forskjellig som visstnok skullevære spiselig.

Man kunne blant annet kjøpe dette, som for kinesere er det samme som pottis er for oss nordmenn:

Det ser jo riktig så delikat og fristende ut med sjøstjerner og miniskorpioner, men dette gikk det altså kinesere og gnagde på overalt rundt oss. Da vi runda hjørnet litt lenger nedi dette smuget, kom vi til enda et smug hvor de solgte kinesiske souvernirer. Åshild bestemte seg for å kjøpe seg en vifte, lik den jeg kjøpte for 5yuan her om dagen. Dama som solgte den startet på 85yuan, men skjønte fort at det var bare å gi seg på 5. Artig med denne prutingen når man får det til Og vi har blitt knallgode på det!! Vi tenkte først at dette måtte være det berømte nattmarkedet i Wangfujing, men da vi kom ut på gata igjen, skjønte vi at det var det ikke. For på andre siden av veien så vi dette:

En lang rekke med boder der de solgte enda mer av insekter, skorpioner, sjøhester, saue peniser og testikler, slanger og alt annet tenkelig og utenkelig. Vi ble nesten litt kvalme da vi gikk nedover og så på alt de hadde. Og da skjønte vi at vi hadde kommet til det berømte nattmarkedet.

Det var ikke mye av dette som fristet for å si det sånn, men når man først er der, så må man jo nesten kjøpe noe og se om man klarer å smake på det. Så jeg kjøpte meg et spyd med miniskorpioner og et spyd med gresshopper. Herreminhatt, så kvalmt!

Det ser jo ikke direkte godt ut, og tanken på å bite over de kroppene der var ikke til å holde ut, så jeg knakk av to bein av den ene skorpionen og smakte på dem. De smakte faktisk ikke så aller verst, var både sprøe og god på smak, men det fikk være med det

Mens vi stod der og jeg skulle prøve å smake på disse krypene, syklet denne karen forbi oss – ganske spesielle måter å frakte ting rundt på i denne byen:

Etter å ha gjort oss ferdige med nattmarkedet og Wangfujing, bestemte vi oss for å ta en taxi til gamle trakter igjen, og til favorittrestauranten vår. Og som vanlig bestilte vi akkurat det samme der som vi alltid gjør, samme retten i både sweet og spicy. Det er så utrolig godt!! Prisene på denne restauranten er også helt fantastiske:

Vi betalte altså 86yuan, det vil si ca 84 Nok, for to kjøttretter, to boller ris, to cola og to vann. Kjempegreier:) Så om dere noen gang skal til Beijing, ta turen hit:

Da vi var i Wangfujing i dag, fikk vi også øye på et lite stykke Norge forresten:

Sånn, da var den dagen over også gitt, så nå sitter vi på hotellrommet og skal snart finne senga I morra er det ny dag og nye muligheter – jippiii!

Del på Facebook

I dag var vi faktisk veldig flinke og stod opp tidlig. Eller tidlig er vel et relativt begrep, vi var i hvert fall ut døra i elleve tida. Plana for dagen var å besøke det kjente Himmeltemplet. Dette skulle vi også besøke i fjor, men etter x antall forsøk, rakk vi det faktisk ikke. Og hva var grunnen til det? Joda, det var for at vi var alt for sent i seng og sov alt for lenge dagen etter. Et kjent problem det der gitt I hvert fall, vi tok en taxi til Himmeltemplet og kom på at vi ikke hadde spist noe frokost. Like ved inngangen så vi en restaurant, og over døra der stod det: “Hot Pot”. Dette hadde vi hørt om før, men aldri prøvd, så vi bestemte oss for å hive oss i det. Da vi kom inn var det veldig mange ivrige servitører som geleidet oss til bordet vårt, bladde fram i menyen og hadde utrolig mange gode tips å komme med. Midt på bordet stod det en stor kokekjele, eller en Hot Pot, som man også kan kalle det. Vi bestilte noe fra menyen som vi ikke ante hva var, men som i følge servitørene var meget godt. De bar på oss sykt mye, og vi ble bare mer og mer skeptiske.

Servitørene syntes tydeligvis at det var kjempe artig av vi ikke skjønte noen ting av dette, og hun ene kom til og med bort og hjalp oss med å putte kjøttet i gryta. Og ikke nok med det, hun plutselig et par spisepinner og putta noe søtpotet greier inni munnen på meg. Ikke rart vi satt og var flirfulle

Vi hadde forresten all grunn til å være skeptiske til maten – den smakte rett og slett HELT FORFERDELIG!!Smakene er det helt umulig å beskrive, men vi gikk i hvert fall og gulpa hot pot hele resten av dagen – fysj!! Men selv synes vi at vi var veldig flinke som hiva oss på dette da, og faktisk har vi begynt å få til å spise med pinner også. En liten demonstrasjon av hvordan dette hot pot opplegget fungerer følger:

Flinke Åshild

Tommel opp for opplevelsen, tommel ned for forferdelig mat:)

Etter denne noe spesielle matopplevelsen, som forresten kostet oss 106kr, gikk vi altså inn i Himmeltemplet. Inngangsbilletten der var 35kr, og det er det så absolutt verdt. Det er veldig morsomt å få med seg disse kjente attraksjonene, men når man kommer inn og ser noe, så har man på en måte sett alt, for det meste er veldig likt. Det som er spesielt med Himmeltempelet er alle de store parkene rundt bygningene. Det er veldig stille og fredelig der, og vi gikk ganske lenge rundt og bare så. Det lå kinesere og sov på gresset, noen lekte med kinesiske leker og noen bare satt i skyggen og så på livet. Som vanlig var det også her mange spektakulære byggverk.

Vi måtte jo også prøve å finne roen blant alle trærne og gresslettene, og da så det slik ut:

Åshild imponerer med yogaøvelsen “Frosken”.

Jeg slapper av med vifta mi mellom trærne

Åshild gjør som kinesere flest, og legger seg til å sove på en benk. Eller?

Neeeida

Etter denne seansen i parken, bestemte vi oss for å finne utgangen og for å gå og finne Perlemarkedet. Temperaturen og luftfuktigheten har vært helt vanvittig høy i dag, så vi var rimelig klissvåte begge to. Vi fant omsider utgangen, og tok en titt på kartet, og fant ut at vi lett kunne finne veien til markedet uten taxi. Og det gjorde vi også. Vi ble faktisk spurt på veien til markedet etter veien til Himmeltemplet, sånn er det å være kjentmann i Beijing

Det er veldig mye trafikk i Beijing, og noen av kryssene er enormt store. Men midt i disse kryssene, som det forsåvidt ikke ser ut til at følger noe mønster, går det fotgjengere og det sykler syklister – sikksakk mellom bilene. Fascinerende å stå oppå gangbrua og observere alt dette. Har hørt at det faktisk dør 25 personer hver time i trafikken i Kina, og det synes jeg ikke er noe rart når jeg ser på hvordan de oppfører seg! Dagens fangst på markedet ble faktisk ikke så stor som vi hadde håpet(eller fryktet) på forhånd. Jeg endte opp med to klokker, et par øredobber, en lommebok og fire vesker, og Åshild kjøpte fire klokker, to vekser og en lommebok.

Må også legge til at det er et nytt marked ved siden av Perlemarkedet. Eller nytt er vel å ta i, det ble bygd til OL i Beijing i 2008. Dette markedet virker det ikke som om så mange turister har lagt merke til, selv om det ligger vegg i vegg med perlemarkedet. Det er veldig rolig der, og derfor er det også store muligheter til å gjøre veldig gode dealer der. Utvalget er nok ikke like stort som på hovedmarkedet, men de har masse bra der også:)

Etter shoppingen dro vi en tur på hotellet og tok oss en powernap, før vi tok taxi til Fridays. Det ligger i området der vi bodde i fjor, og vi var også der og spiste en gang da. Der virket så klart ikke airconditionen, det er jo typisk flaksen vår, så da var det bare å bestille drikke så det holdt.

Til mat bestilte vi det vi alltid gjør på Fridays. Åshild noe kylling greier og jeg en cheeseburger. Godt var det i hvert fall:)

Nå må jeg bare avslutte her, Åshild sitter utålmodig ved siden av meg og spør om vi ikke skal spille kort snart:) Vi blogges i morra!!

Del på Facebook